Fagområder

Afasi og dysartri (ervervede språk- og talevansker)

Språk- og talevansker kan oppstå som følge av skade i hjernen. Afasirammede kan ha vansker med å forstå, gjøre seg forstått, lese og skrive. Det kan oppstå akutt ved skade eller utvikles gradvis som følge av sykdom. Den mest utbredte årsaken er hjerneslag, men også ulykker, hjernesvulst, sykdommer og forgiftninger kan gi språk- og talevansker. Personer med afasi har behov for, og rett til, oppfølging av logoped. Utgifter til logoped dekkes gjennom HELFO.

Opptrening etter hjerneskade viser seg å være mest effektiv ved høy intensitet, og vi bestreber oss på å tilby daglig trening i fasen rett etter skade. Dette gjelder både for afasi og dysartri. Behandlingen tilbys både individuelt og i gruppe. Individuell behandling kan være intensiv, direkte og indirekte.

Gruppetilbud er ofte intensivt over noen uker, for eksempel Intensive Comprehensive Aphasia Program (ICAP) eller Constrained Induced Speech Therapy (CIST), men kan også tilbys regelmessig over en lengre periode. Grupper settes opp etter forespørsel og behov.

Vi tilbyr programmet Better Conversations with Aphasia (BCA) for personer med afasi og deres kommunikasjonspartnere. Her er pårørende aktive deltakere i behandlingen for å få strategier til bedre og mer meningsfulle samtaler i hverdagen.

Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer

Eksempel på nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, skader og tilstander som Multippel sklerose (MS), Cerebral parese (CP), Parkinsons sykdom, Amyotrofisk lateral sklerose (ALS), Primær laterale sklerose (PLS) og epilepsi. Som følge av slike sykdommer kan man oppleve vansker med å snakke, svelge og/ eller spise.

Logopedene ved Prateriet er deltakere i Parkinson Net som er de nasjonale retningslinjer for oppfølging av personer med Parkinson sykdom eller atypisk parkinsonisme.

For mer informasjon om Parkinson Net, se her.

Vi er også sertifiserte i Lee Silverman Voice Treatment (LSVT) og tilbyr dette ved vårt kontor.

Stemmevansker

Problemer med bruk og kontroll av stemmen kan oppstå på grunn av sykdom, skade eller feilbruk av stemmen. Vi skiller mellom organiske stemmevansker hvor stemmevanskene oppstår på grunn av endringer i strupen, funksjonelle vansker hvor stemmevanskene oppstår som følge av feilbruk, misbruk eller psykologiske faktorer, og nevrologiske stemmevansker hvor stemmen påvirkes som følge av ulike tilstander i hjernen.

Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor man opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Personer med kjønnsinkongruens opplever ofte at stemmen ikke passer til personlighet. Det kan være nyttig å jobbe med logoped for å finne en mer optimal stemme. Behandlingen vil være individuelt tilpasset for å oppnå best mulig funksjon.

Våre logopeder jobber med alle typer stemmevansker, både hos barn, ungdom og voksne.

For pasienter som har stemmevansker tilbyr vi TKA Voice.

Stamming og løpsk tale

Stamming er en nevrofysiologisk tilstand på lik linje med dysleksi og ADHD, og arveligheten er høy. Det betyr at stamming henger sammen med hvordan hjernen utvikler og organiserer de systemene som er involvert i tale og språk. Det er ingen sin skyld at et barn stammer, og stammingen kan komme til uttrykk på ulike måter og variere både fra person til person og fra situasjon til situasjon.

På Prateriet Logopedsenter tilbyr vi stammestøttende logopedbehandling for barn, ungdom og voksne som stammer.

Hva betyr stammestøttende behandling?

I stammestøttende behandling er utgangspunktet at stamming ikke er noe som må endres eller fjernes for at man skal kunne kommunisere godt.

Målet med behandlingen er å støtte personen i å kommunisere på en måte som oppleves trygg, fri og meningsfull. Vi ønsker at stamming skal få ta plass uten at den begrenser hva man sier, hvem man snakker med eller hvilke situasjoner man deltar i.

Vi jobber blant annet med:

• å utvikle kunnskap og forståelse om stamming
• å bli tryggere på egen kommunikasjon
• å kunne snakke om stamming og sette ord på egne erfaringer
• å redusere frykt, skam og unngåelse knyttet til stamming
• å utforske hvordan man kan være en trygg og aktiv deltaker i samtaler
• å involvere foreldre, barnehage, skole eller andre viktige personer når det er relevant

Vi tar utgangspunkt i personen og det som er viktig for dem, fremfor å måle behandlingsfremgang ut fra hvor mye eller hvor lite personen stammer.

Ønsker du å lese mer om stamming og stammestøttende behandling, kan du besøke stammestyrke.no.

Løpsk tale

Løpsk tale er også en nevrofysiologisk tilstand som innebærer høyt eller varierende taletempo, ujevn rytme og at lyder, stavelser eller ord blir utelatt. Talen kan derfor bli vanskelig for andre å følge. Behandlingen tar utgangspunkt i økt bevissthet om egen tale og kommunikasjon.

Språkvansker hos barn

Betegnelsen språkvansker bruker vi når barn har problemer med å snakke, bli forstått eller forstå språk, eller når barnet ikke følger det vanlige mønsteret i språkutvikling.

DLD står for Developmental Language Disorder og brukes også av Statped som betegnelse sammen med «utviklingsmessige språkforstyrrelser».

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (tidligere kalt spesifikke språkvansker) omfatter en stor gruppe barn og unge med spesielt store språklige utfordringer sammenlignet med andre kognitive funksjoner. Noen barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan også ha lese- og skrivevansker, blant annet dysleksi. Det kan være ulike årsaker til språkforstyrrelsen, se modell for forklaring.

(Se modell)

Gjengitt med tillatelse av prosjektgruppa CATALISE Norge

Kristoffersen, K. E., Rygvold, A.-L., Klem, M., Valand, S. B., Asbjørnsen, A., & Næss, K.-A. B. (2021). Terminologi for vansker med språk hos barn og unge. Norsk tidsskrift for logopedi, 67(3), 6–23. 

Våre logopeder jobber med alle typer språkforstyrrelser som er illustrert i modellen, og vår filosofi er at det er bedre å møte barnet for en vurdering i ung alder enn å vente å se om utviklingen retter seg av seg selv. Med riktige tiltak og stimulering i tidlig alder kan vi ofte gi støtte til god språkutvikling. Ta kontakt for med informasjon.

Spise- og svelgevansker (dysfagi)

Spise- og svelgevansker kan forårsakes av medfødte tilstander eller ervervet skade og forekommer i alle aldersgrupper. Problemer med å spise og drikke kan ha sammenheng med motoriske utfordringer, sensoriske over- eller underreaksjoner eller begge, og kan oppstå i ett eller flere ledd av spisingen. Det kan vises ved vansker med å ta mat til munnen, vansker med å tygge og bearbeide mat, vansker med å svelge mat og drikke.

Våre logopeder har lang erfaring med behandling av spisevansker og spisetrening med barn. Slik trening foregår alltid med barnets nærpersoner for å støtte det naturlige samspillet som er en del av måltide

Dysfagi kan også oppstå som følge av skade og sykdom. I noen tilfeller er det aktuelt å trene opp svelgefunksjonen, i andre tilfeller er det aktuelt å jobbe med å tilpasse kosten til svelgefunksjon. Vi har lang og bred erfaring fra arbeid med dysfagi hos voksne. Vi behandler dysfagi med NMES (nevromuskulær elektrisk stimulering) og MDTP (Mc Neill dysphagia therapy programme). Vi er behjelpelig med viderehenvisning for instrumentell vurdering av spisevanskene (for eksempel røntgenundersøkelse) i spesialisthelsetjenesten. 

ILO / EILO

ILO/ EILO

EILO er en forkortelse for exercise-induced laryngeal obstruction. Det betyr anstrengelsesutløst forsnevring eller tranghet i strupen. Den som lider av EILO, får akutte pustevansker under harde fysiske anstrengelser. Det blir plutselig unormalt tungt å trekke inn nok luft, og man opplever åndenød og må stanse aktiviteten. Normalt går da plagene over raskt, i løpet av mindre enn fem minutter. 

ILO

Er en forkortelse for inducible laryngeal obstruction. Den som lider av ILO vil kunne oppleve pustevansker uten at dette utøses av aktivitet. Det er en annen trigger som er utløser.

Vi tilbyr TKA ILO / EILO for pasienter som henvises vårt senter.

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for alternative og/eller supplerende kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått. Alternativ og supplerende kommunikasjon forkortes ofte til ASK.

ASK kan sies å være alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å ta i bruk hjelpemidler for at personen skal forstå og bli forstått. Dette kan være slike ting som kommunikasjonsbøker, tematavler eller talemaskiner.

Kommunen har ansvar for at ASK følges opp i hverdagen og at kommunikasjonsformen implementeres i alle aktiviteter. Vi har et samarbeid med Tobii Dynavox som blant annet forhandler Boardmaker 7 og TD Snap. For mer informasjon om produkter og tjenester, se Tobii Dynavox sine nettsider her.

Dysleksi

Dysleksi er en spesifikk lærevanske som er medfødt og livsvarig, og som ikke skyldes svake evner eller dårlig opplæring. Det er omtrent 5 % som har dysleksi, og det er like mange jenter som gutter. Ordet dysleksi betyr «vansker med ord».

Dysleksi handler særlig om vansker med språklyder (fonologi). Dette kan innebære vansker med å skille mellom bokstavlyder, lav lesehastighet, rettskriving og vansker med å rime. De som har dysleksi strever ikke først og fremst med å forstå innholdet i tekstene de leser, men med selve lesingen. Mange har også redusert arbeidsminne.

Dysleksi er arvelig. Samtidig er det ikke slik at man bare «arver dysleksi». Dysleksi skyldes et komplisert samspill mellom arv og miljø som starter allerede i fosterlivet.

Prateriet Logopedsenter tilbyr utredning av dysleksi. Dette innebærer kartlegging og en rapport som kan sendes til NAV, skole eller arbeidsgiver.

Les mer: dysleksinorge.no

Orofaciale myofunksjonelle vansker (OMD)

Orofaciale myofunksjonelle vansker (OMD) er dysfunksjonelle mønstre som involverer muskulatur i munn og ansikt som påvirker normal vekst, utvikling og funksjon. Dette finner man hos babyer, barn, unge og voksne. Orofaciale myofuksjonelle vansker kan føre til uttalevansker, spise-/ svelgevansker, snorking, søvnapne og munnpusting.

De tre hovedmålene ved orofacial myofunksjonell terapi (OMFT) er alltid at tungen hviler opp i ganen, at man puster med nesen og at leppene er lukket.

Eksempler på tilstander som faller under OMD er stramt tungebånd (ankyloglossia), framfall av tungen i hvile eller tungepress mot tennene under svelg og tale, orale uvaner som smokk og suge på tommelen), munnpusting, snorking/ søvnapne.